"Kanskje er det noe med skogen og den inspirasjon denne storheten i skaperverket gir folket her. Men også en annen slags storhet, den som vokser ut fra dikterhånd og fra små kår. Karrig jord og skog - alltid skog og slit. Men likevel livsgleden og livskraften, i de ofte enkle, men tankevekkende ord."
Sigbjørn Johnsen
Mi hembygds trakt
Vidar Sandbeck, trykket i Østlendingen 21.12.51
Snø og snø
så langt du ser
mot åser og mot lier.
Kvitt i nord og kvitt i sø'
og kvitt på begge si'er.
Skogen min
står snøtung nå,
i vintervind.
Slag i slag
frå dag tel dag
kjem mjuke snømainnfjoner.
Dett i dett datt lag på lag
mot visne sammarsvoner.
Ferske spor
i silkesnø
på frøsen jord.
Vintersokk
om bergj og nut,
om barndoms låge stuer.
Gran og furu, sten og stokk
fekk kvite kyseluer.
Vinterpels
om alle hém
tel julekvelds!
Lengsels-syn
mot hembygds trakt -
Når jul'kveldsdagen bikker
seg åt bak frøstsvidd buskebryn.
D'er mest som lykka tikker
seg vemodsblidt
og stille inn
i hjerte mitt.