~ Glimt fra norsk kvinnehistorie... ~

Foto: Camilla Collett på sin 80-års dag. Fotografert av sønnen Robert.

Camilla Collett inspirerte kvinnekupp

Klippet er hentet fra veier til vår tid 30. november 1982 (3:43 min)

http://www.nrk.no/playout/v1.1/flashplayer.ashx?v=F35383CDB713C6F3&w=650&rand=129406539618769241


Norske kvinner har blitt inspirert av Collett til å slåss for samme rettigheter som menn, fra stemmerett for kvinner blir innført, til valgkampanjen for flere kvinner på Stortinget i 1971.

Medvirkende:
Yngvar Ustvedt, historiker
Torild Skar, samfunnsforsker
Ingrid Eide, stortingsrepresentant
Aud Smedsrud

Camilla Collet, vår første feminist

Lydklipp fra kulturbeitet 7. mars 2003 (3:43 min)


http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/274024

Kjenner vi egentlig Camilla Collett? Bortsett fra at hun var søster av Wergeland, og sammen med hans fiende Welhaven?

Kristin Ørjaseter mener at vi godt kan finne ut mer om henne og har gitt ut boka Camilla. Norges første feminist. Collett brukte selv uttrykket feminisme, men hun var opptatt av å gjøre kvinner mer kvinnelige. Slik tenker hun kanskje litt annerledes om feminisme enn andre feminister har gjort?

Medvirkende: Kristin Ørjaseter
Reporter: Knut Borge

Den unge Camilla Collett

Lydklipp fra P2-Akademiet 2. november 1996 (2:46 min)

http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/274026


Professor Torill Steinfeld forteller om forfatteren Camilla Collett som ung kvinne. Collett var Henrik Wergelands søster, født i 1813.

Kvinnenes kulturhistorie

Klippet er hentet fra Dagsrevyen 18. september 1985 (2:06 min)


http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/391082


Mer enn hundre kvinner og menn har gått sammen om å skrive om kvinnenes plass i kulturhistorien. I stor grad har kvinner blitt utelatt i den tradisjonelle historien. Her får vi treffe ildsjelene bak prosjektet, og vi får høre litt om hvorfor det er blitt til.

Medvirkende: Ebba Haslund, forfatter
Reporter: Inger-Anne Ribu
I studio: Einar Lunde

Elisabeth Aasen og Gunnar Staalesen samtaler om Amalie Skram. Del 1 av 2




Foto: Elisabeth Aasen og Jon Hellesnes mottar Språkprisen på Språkdagen 2010.

Fotograf: Berit Roald.


Språkprisen er Språkrådets pris for framifrå bruk av norsk språk i sakprosa. Om Elisabeth Aasen sier juryen: ”Vinneren av prisen for bokmål formidler et omfattende historisk stoff på forbilledlig måte. Hennes hovedtema er kvinners rolle og skjebne i europeisk historie, fra bergenske bakgater til palassene i Paris. Hun skriver et presist og samtidig variert bokmål, der omfattende kulturhistorisk og biografisk stoff blir formidlet slik at tekstene hennes kan nå lesere med ulik bakgrunn. Slik kommer hun mange i møte med en entusiasme og et engasjement som smitter.

Språkprisen 2010 for framifrå bruk av bokmål i sakprosa går til Elisabeth Aasen for bøkene Barokke damer, Bergenske kvinner og Opplysningstidens kvinner.”



Klippet "Amalie Skrams litterære tema" er hentet fra Kulturoperatørene 1. oktober 1996 (4:59 min)

http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/281950

I Amalie Skrams bøker er det tre tema som går igjen: Kvinner, sinnsykdom og fattigdom. Gunnar Staalesen og Elisabeth Aasen snakker om ekteskapet på Amalie Skrams tid som et fengsel for kvinner i borgerskapet. Også Skram beskriver ekteskapet slik i boken Constance Ring.

Skram kom selv fra lavere sosiale lag, og i Hellemyrsfolket skildrer hun fattigdom på en måte andre samtidsforfattere ikke var i stand til fordi de kom fra borgerskapet.

Medvirkende:
Elisabeth Aasen, statsstipendiat
Gunnar Staalesen, forfatter

Reporter: Marta Norheim

Elisabeth Aasen og Gunnar Staalesen samtaler om Amalie Skram. Del 2 av 2


Foto: Rune Berentsen



Klippet "Amalie Skram på Asylet" er hentet fra Kulturoperatørene 1. oktober 1996 (4:03 min).

http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/281884

Amalie Skram ga ut to bøker i 1895, Professor Hieronimus og Paa St. Jørgen, om behandlingen hun hadde fått under et opphold på lukket psykiatrisk avdeling. Bøkene vakte oppsikt og ble den største suksessen hun selv fikk oppleve som forfatter.

Gunnar Staalesen og Elisabeth Aasen diskuterer hvorfor Amalie Skram la seg inn til psykiatrisk behandling, og hvordan hun så kom i en fortvilt situasjon hun ikke kom seg ut av.

Medvirkende:
Gunnar Staalesen, forfatter
Elisabeth Aasen, statsstipendiat
Reporter: Marta Norheim

Unge Amalie Skram i Oslo...

Yngvar Ustvedt presenterer "Forfatternes Oslo: Amalie Skram" i et lydklipp fra 28. mars 1996 (5:29 min).

http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/429105

Et sjeldent humoristisk møte med en kjent norsk forfatter som ellers forbindes med mørke og realistiske 1800-tallsromaner!

Amalie Skram har en sentral plass i norsk litteraturhistorie. Her møter du henne som ung kvinne i det fattig-fornemme Osloborgerskapet. Ikke akkurat noe glansbilde, men det pirrer i hvertfall fantasien.


Kvinneroller og likestilling 1970-tallet

Klippet er hentet fra veier til vår tid 14. april 1991 (1:46 min)


http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/255098


Kampen om lik lønn for likt arbeid er fremtredende på 70-tallet, og Loven om likestilling mellom kjønnene blir vedtatt av stortinget i 1978.

Medvirkende:
Lars Andreas Larssen, skuespiller
Ellen Gokstad
Gro Nylander, nyfeminist
Ragnhild Halvorsen, nyfeminist
Eva Kolstad, tidligere likestillingsombud

Annen kreditering:

- Fra Her og nå, sendt 1969
- Fra Adams Eva, sendt 1971

Hva er kvinnelighet?

Klippet er hentet fra Adams Eva 26. april 1971 (3.45 min)


http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/665248

- Til dags dato finnes ingen entydig forklaring på begrepet kvinnelighet, innleder reporter Eva Brustad i denne reportasjen fra 1971.

Representant for kvinnebevegelsen i USA, Jo Freeman, har sterke meninger om begrepet.

Medvirkende: Jo Freeman, feminist, USA
Reporter: Eva Brustad

Nyfeministene om kvinnefrigjøring

Klippet er hentet fra Adams Eva 26. april 1971 (1:46 min)


http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/281850

Hvis det ene kjønnet undertrykkes i samfunnet, så må det jo være det andre som gjør det, sier nyfeminist Gro Nylander i dette klippet.

Med den nye kvinnebevegelsen på 1970-tallet ble kvinners kamp mot kjønnsdiskriminering igjen aktuelt. Er det mannen de vil til livs? Og hvorfor deltar det ingen menn på møtene deres?

Medvirkende:
Bitten Modal, medlem av Nyfeministene
Gro Nylander, medlem av Nyfeministene
Nina Karin Monsen, medlem av Nyfeministene
Reporter:
Mette Janson

Likestilling og seksuell frigjøring

Klippet er hentet fra perspektiv 5. juni 2003 (2:34 min)

http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/293039

Kvinnebevegelsen og det nyfeministiske opprøret kjennertegner 1970-tallet. I hjemmet skulle det være likestilling, både når det gjaldt husstell og tid sammen med barna. - Dette var også en del av den seksuelle revolusjon, sier professor Gro Hagemann.

Medvirkende:
Jørgen Lorentzen, forsker
Gro Hagemann, professor, moderne historie
Anne-Lise Nordbye
Harald Nordbye

Om Erica Jong

Klippet er hentet fra Pan 10. november 1975 (5:24 min)


http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/281938

Erica Jongs roman Tør ikke fly fra 1973 var kontroversiell for sin holdning til kvinners seksualitet. Fire kvinnelige forfattere diskuterer blant annet bokas konflikten mellom kvinners behov for trygghet i et ekteskap og frihet til å realisere sine drømmer.

Debatten dreier seg også inn på hvordan tabuord knyttet til seksuallivet fungerer i litteraturen.

Medvirkende:
Suzanne Brøgger, forfatter
Tove Nilsen, forfatter
Kari Bøge, forfatter
Ebba Haslund, forfatter
Reporter: Haagen Ringnes

Om Doris Lessing

Klippet er hentet fra Pan 10. november 1975 (4:07 min)

http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/281937

Doris Lessing er en britisk forfatter som med den feministiske Den gyldne notatbok fra 1962 ble et ikon i kvinnefrigjøringen på 1970-tallet. I denne debatten snakker tre kvinnelige forfattere om sine opplevelser av boken.

Lessing slo gjennom som forfatter i 1950 med Det synger i gresset, og har skrevet flere radikalt politiske bøker, blant dem bøkene om Martha Quest.

Medvirkende:
Ebba Haslund, forfatter
Kari Bøge, forfatter
Suzanne Brøgger, forfatter

Reporter: Haagen Ringnes

Doris Lessing får Nobelprisen

Klippet er hentet fra Urix 11. oktober 2007 (3:55 min)

http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/618856

Doris Lessing ( 1919 - ) er en av verdens mest kjente kvinnelige samtidsforfattere.

Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 2007. Lessing debuterte i England i 1949, etter oppveksten i Zimbabwe
( som den gangen het Sør-Rhodesia, og var underlagt Storbritannia. )

Lessings store litterære tema de første 20 åra er kvinnefrigjøring, motsetningene mellom sosiale klasser, rasediskriminering og kommunisme/ sosialisme.

Etter 1970 har Lessing utgitt en rekke bøker som er inspirert av science fiction, fantasi og framtidsvisjoner.

Medvirkende:
Doris Lessing, forfatter
Marit Notaker, forlagsredaktør

Reporter: Sigrun Slapgard og Wenke Eriksen

Suzanne Brøgger og kjærligheten

Klippet er hentet fra Pan 10. november 1975 (5:24 min)

http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/281740


Den danske forfatterens første bok Fri oss fra kjærligheten er kommet på norsk, og Suzanne Brøgger kommenterer sin beskrivelse av ekteskapet i boka. Hun mener kjærligheten kan oppfattes som et fremmedelement i ekteskapet, og sammenlikner monogami med kannibalisme.

I esseysamlingen stiller hun også spørsmål ved om kjernefamilien er en god arena for å oppdra barn.

Medvirkende: Suzanne Brøgger, forfatter
Reporter: Haagen Ringnes

Liv Køltzow - Hvem har ditt ansikt?

Klippet er hentet fra Åpen videregående 1. mai 1993 (7:22 min)

http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/314827

Møte med en forfatter som har vært sentral i kvinnesakslitteratur siden debuten i 1970. Hun ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris for boken Hvem har ditt ansikt.

Boken kan sees som en kjærlighetsroman, sier Liv Køltzow. Forelskelsens kraft står sentralt i den klassiske historien om to mennesker som ikke kan få hverandre. Finnes slike situasjoner også i et moderne samfunn?

Medvirkende: Liv Køltzow, forfatter
Reporter: Tove Ilsaas

Husmorfamilien en kulturell idé

Klippet er hentet fra veier til vår tid 14. april 1991 (3:11 min)


http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/255108


På 1950-tallet finner vi den såkalte husmorfamilen, der kvinnens plass er i hjemmet for å ta seg av hus og barn.

Hvor har så den typiske 50-tallsfamilien sine røtter? Og hva mener sosiolog Ivar Frønes når han snakker om husmorfamilien som en kulturell idé?

Medvirkende:
Ivar Frønes, sosiolog
Brita Westergaard
Ane Hoel, skuespiller
Gro Ofte, skuespiller
Anne Skinnarland, skuespiller
Finn Kvalem, skuespiller

Kvinner og umoral 1950-tallet

Klippet er hentet fra veier til vår tid 14. april 1991 (1:48 min)

http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/255118

1950-årene er preget av store moral-debatter. Kvinnelige skoleelever kledt i tettsittende gensere blir fort bannlyst av rektorene.

Hør lærer Arnold Granli snakke om da Herdrum skolestyre nektet å innføre forplantningslære på skolen.

Medvirkende:
Arnold Granli, lærer
Unni Bernhoft, skuespiller

Kvinner etter krigen

Klippet er hentet fra Bokstavelig talt 23. november 1984 (3:46 min)

http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/291877

Her kan du høre en diskusjon om gjenstander som fikk stor betydning for kvinnenes livsførsel etter Den andre verdenskrig.

Men enda viktigere er nok at tilgangen til utdanning, jobb og yrkesvalg ble mye bedre enn før.

Medvirkende:
Harriet Clayhills, forfatter
Birgit Wiik, journalist
Astrid Brekken, journalist
Arild Haaland, filosof

Reporter: Brikt Jensen